Eit panorama av aktørar, politikk og verktøy som fremjar høg kvalitet Arkitektur og Baukultur som den nye politiske etos i Europa
Med støtte frå programmet Kreativt Europa i Den europeiske unionen har Arkitektrådet i Europa offentleggjort ein publikasjon som presenterer resultata frå ei felleseuropeisk undersøking om arkitekturpolitikk, som gjev ei oversikt over opphavet til og spreiinga av arkitekturpolitikk på tvers av kontinentet, dei viktigaste institusjonelle aktørane som er involvert, framdrifta i gjennomføringsarbeidet, verktøy og initiativer som fremjar designkvalitet, og som undersøkjer den resulterande verknaden på styringsprosessar for bydesign.
Anerkjenning har vakse dei siste tiåra for rolla som eit bygget miljø av høg kvalitet kan spela i økonomisk vekst, sosial inkludering, klimamotstandskraft og kulturell dynamikk. For å prøve å utnytte dette potensialet er det oppretta flere politiske initiativer over heile Europa med sterk vekt på ei heilskapleg kultursentertilnærming som framhevar designkvalitetens nøkkelrolle som grunnlag for «integrerte planleggings- og designprosessar for kvar menneskeskapt utforming av det bygde miljøet i europeiske byar» (EU, 2020).
I denne samanheng har nokre aukande få europeiske land og regionar utvikla arkitektur og Baukultur-politikk som set høge ambisjonar for arkitekturens kvalitet og det bygde miljøet. Nokre medlemsland har vedteke omfattande politikk som set opp eit breitt spekter av tiltak, medan andre har godkjent nasjonal lovgiving retta mot kundar og interessentar eller utvikla politikk innanfor eit sektorpolitisk domene. Som ein del av deira politikk har flere land implementert nye tilnærmingar til styring av design. Nokre etablerte dedikerte tenester for å overvaka politikkutføring og mogleggjere levering av tiltak/handlingar eller oppretta nye kulturorganisasjonar for å formidle og fremje ein kultur for designkvalitet. Til trass for deira skilnader, deler alle tilnærmingane viljen til å fremje godt utforma bomiljøer og stader av høg kvalitet.
«ACE-publikasjonen om «Architectural Policies in Europe» gjev eit oppdatert panorama av aktørane, politikken, verktøya og initiativa som fremjar arkitektur av høg kvalitet og Baukultur som det nye politiske etos i Europa. Arkitekturpolitikken er utvikla og levert av offentleg sektor i allianse med eit breitt spekter av institusjonar, der dei arkitektoniske profesjonelle organisasjonane er djupt involvert og støttar ein betre livskvalitet for alle.” uttalte Ruth Schagemann, ACE-president.
"Når ein ser på framdrifta i gjennomføringa av politikken på statleg/regionalt nivå, til trass for skilnadene mellom dei, har arkitektonisk politikk betydeleg innverknad på utformingsstyringsprosessar, nemleg forbetring av politisk koordinering, tilrettelegging for tverrsektorielt samarbeid på tvers av og utanfor offentlege administrasjonar, og mogleggjer eit mangfald av tiltak som fremjar beste praksis og fremjar ein stadsskapande kultur" Utheva Joao Bento, forfattar av publikasjonen.
Dato 2024
Forfattar: Regissør: Joao Bento
Ansvarsfraskrivelse: EU-kommisjonens støtte til produksjonen av denne publikasjonen utgjer ikkje ei godkjenning av innhaldet, som berre gjenspeglar forfattaranes synspunkter, og Kommisjonen kan ikkje haldast ansvarleg for eventuell bruk av informasjonen i den.
